Innhold

Innledning
Hensikt med retningslinjene
Kommunal renovasjon
Kommunalt samtykke til innsamling av husholdningsavfall
Husholdningsavfall/ næringsavfall
Sortering av husholdningsavfall
Informasjon
Eiendomsrett til avfallet
Sanksjoner
Kategorisering av abonnement
Abonnementsforhold
Gebyr
Fritak/redusert gebyr
Renovasjonsteknisk plan (RTP)
Oppsamlingsenheter og felles bruk, alternativ oppsamlingsenhet og bruken av disse, standplass, avfallshus og lignende
Tekniske krav og dimensjonering
Beholdere for matavfall, restavfall og papir
Beholder/sekk for plastemballasje
Alternative løsninger for utendørs oppsamling
Containerløsninger
Nedgravde løsninger
- Plassering
Dimensjoneringskriterier
- Dimensjonerende avfallsmengder fra husholdninger
- Dimensjonering av containervolum for papir og restavfall
- Bruk av beholderne/sekkene
- Eierskap/utskifting beholdere
- Fyllingsgrad/maks vekt
- Innpakking av gjenstander som kan gi skade
- Renhold beholder
- Forsøpling rundt beholder
- Sikring av beholder/sekk
Hentested
- Tekniske krav og dimensjonering
- Dimensjonering av utendørs hentested
- Areal, grunnforhold og brukervennlig plassering
- Sikkerhet i forhold til brann og påkjørsler
- Utforming, estetikk og sjenanse
- Plassering
- Tilpasning til bevegelseshemmede
- Takhøyde og åpning
- Lys
- Ventilasjon
- Brannhensyn
- Renhold og hygiene
- Støy
- Dimensjonering av avfallshus/avfallsrom
- Låsing
- Bruk av hentested
Veg og trillebane
Renovasjonskjøretøyet
Kjørbar veg – tekniske krav og dimensjonering
Kjørbar veg
Trillebane
Bruk og tilgang via kjørbar veg
Hjemmekompostering
Returpunkt og gjenvinningsstasjoner
Returpunkt
Gjenvinningsstasjoner
Farlig avfall og elektronisk (EE-avfall)
Hytte- og fritidsrenovasjon

 

Innledning

Hensikt med retningslinjene

Kommunene som eiere av Midtre Namdal Avfalls selskap IKS (MNA) har vedtatt en egen forskrift om renovasjon. Selskapet er tildelt enerett for gjennomføring av forskriftens bestemmelser på vegne av kommunene.


I renovasjonsforskriftens § 1-3 Retningslinjer til forskriften kan selskapet gi nærmere retningslinjer for gjennomføring av forskriftens bestemmelser, herunder fastsette detaljkrav til:

  • Sortering av husholdningsavfall (vedtas av selskapets styre)
  • Kategorisering av abonnement (vedtas av representantskapet)
  • Kjøreruta, tømmerutiner og frekvens (vedtas av selskapet)
  • Innsamling av avfall utenom ordinær henteordning (vedtas av selskapet)
  • Renovasjonsteknisk planlegging (vedtas av kommunene)
  • Oppsamlingsenheter og felles bruk (vedtas av selskapet)
  • Alternativ oppsamlingsenhet og bruken av disse (vedtas av selskapet)
  • Standplass, avfallshus og lignende (vedtas av selskapet)
  • Hjemmekompostering (vedtas av representantskapet)
  • Leveringsbetingelser på gjenvinningsstasjoner (vedtas av selskapets styre)
  • Returpunkt (vedtas av selskapet)
  • Kommunalt samtykke for innsamling av husholdningsavfall

Disse retningslinjene er et supplement til forskriften, og målgruppen for retningslinjene er både abonnenter og utbyggere.

Kommunal renovasjon

Forurensningsloven og kommunenes tildeling av enerett til MNA gir MNA plikt og enerett til innsamling og behandling av husholdningsavfall i kommunene som er tilsluttet MNA. Alle eiere og festere av eiendommer med husholdningsavfall, dvs. eiendommer med boenheter, er på sin side pålagt å delta i kommunenes renovasjonsordning.


Alle abonnenter har både plikt og rett til å kildesortere avfallet. Avfallet skal sorteres i de fraksjoner som MNA tilrettelegger for på husstandsnivå, returpunkt og gjenvinningsstasjoner.

Kommunalt samtykke til innsamling av husholdningsavfall

I henhold til §30 i Forurensningsloven kan ingen uten kommunens samtykke samle inn husholdningsavfall. Det kan imidlertid oppstå situasjoner der det vil være hensiktsmessig at andre aktører enn MNA foretar innsamlingen. I disse tilfellene har kommunene gjennom forskriften delegert myndighet til MNA, slik at MNA kan vurdere søknader og eventuelt gi samtykke.

Et eksempel på en situasjon der det kan være hensiktsmessig at andre enn MNA samler inn husholdningsavfall, er der abonnent/kunde har leid en container for å kvitte seg med større gjenstander – trevirke, møbler, osv., eller farlig avfall og elektrisk og elektronisk avfall. (EE.avfall). Når avfallet har oppstått i en bolig defineres det som husholdningsavfall. Selskapet som leverer containeren skal da ha samtykke for å kunne samle inn dette avfallet.

Begrunnelsen for krav om samtykke er at kommunene skal kunne sikre at de oppfyller det ansvaret som de er pålagt i forurensningsloven. Dette for å kunne føre kontroll med at innsamling og behandling av husholdningsavfall er forsvarlig i forhold til miljø, økonomi og helsemessige krav.

Husholdningsavfall/næringsavfall

Renovasjonsforskriften inneholder en definisjonsliste for ord og uttrykk. Den henvises til forskriften § 1-4 for den komplette listen, men noen begrep er gjentatt her:

Husholdning: Alle typer boliger med privat hushold, også boliger som ikke benyttes regelmessig, herunder hytter og fritidshus m.m.
Husholdningsavfall: Avfall fra private husholdninger, herunder større gjenstander som inventar og lignende.

Næringsavfall: Avfall fra offentlige og private virksomheter og institusjoner, dvs avfall fra profesjonelle aktører som oppstår som følge av deres virksomhet. Avfallsbesitter må selv sørge for å bringe næringsavfall og farlig avfall til godkjent behandlingsanlegg.
Næringsavfallskunder kan frivillig delta i MNAs renovasjonsordning under forutsetning av at de følger de samme retningslinjer som husholdningene og at næringsavfallet i mengde og art tilsvarer husholdningsavfallet. MNA avgjør hvorvidt de mener det er hensiktsmessig å samle inn næringsavfallet sammen med husholdningsavfallet.

Gebyrplikt: Forskriften omfatter alle registrerte grunneiendommer hvor det oppstår husholdningsavfall herunder også hver enkelt seksjonerte del av bygning og hver enkelt selvstendige bruksenhet i bygning. Som selvstendig bruksenhet i bygning som ikke er seksjonert, regnes alltid hver enkeltbruksenhet med eget kjøkken. Likt med selvstendig bruksenhet regnes inntil to hybler med felles kjøkken. Utover to hybler som deler felles kjøkken, regnes èn bruksenhet per to hybler. Kommunen avgjør i tvilstilfelle hva som skal regnes som selvstendig bruksenhet i bygning som ikke er seksjonert. Eier av eiendom plikter å sørge for å registrere alle bruksenheter i matrikkelen. Dersom MNA registrerer avvik i forhold til antall bruksenheter ved en eiendom vil MNA varsle kommunen som ansvarlig martikkelfører.

Sortering av husholdningsavfall

MNAs renovasjonsordning består av følgende elementer:

Henteordning som omfatter:

  • Innsamling av matavfall (hver 2. uke)
  • Innsamling av restavfall (hver 4. uke)
  • Innsamling av papp/papir/drikkekartong (hver 4. uke)
  • Innsamling av plastemballasje (hver 4. uke)
  • Bringeordning som omfatter:
  • Returpunkter for glass- og metallemballasje
  • Returpunkter for tekstiler
  • Gjenvinningsstasjon (her kan du levere de fleste former for avfall)
  • Hytte og fritidsrenovasjon

På brosjyrer, tilsendte sorteringsguider og på www.mna.no kan abonnentene hente ytterligere informasjon om innsamling og levering av avfall.

Informasjon

Abonnenten har en selvstendig plikt til å holde seg informert om tømmetider og endringer i disse, samt andre forhold knyttet til sitt renovasjonsabonnement. Informasjon vil være tilgjengelig gjennom lokale aviser, distribusjon av egne brosjyrer, informasjonsskriv, på MNAs nettsider, i tømmekalender og på kommunenes servicetorg.

Abonnenten har plikt til å informere beboere og andre som oppholder seg på eiendommen om hvordan de skal forholde seg til renovasjonsordningen. Ved manglende tømming har abonnenten plikt til å varsle MNA slik at nødvendige tiltak kan treffes for å rette opp forholdet.

Eiendomsrett til avfallet

Abonnenten har overdratt eiendomsretten til avfallet til MNA når oppsamlingsenhetene (beholdere, sekker, containere) tømmes i renovasjonsbil eller levert til returpunkt eller gjenvinningsstasjon. Abonnenten er selv ansvarlig for at avfall som vil holdes konfidensielt er makulert.

Sanksjoner

Ved manglende eller feilaktig sortering av avfallet, vil det gis melding om at dette må rettes. Ved graverende eller gjentatte overskridelser av sorteringsbestemmelsene kan renovatør nekte å tømme beholderen før avfallet er korrekt sortert. For å unngå eventuelle problemer knyttet til helse eller forsøpling kan MNA i slike tilfeller, for abonnentens regning, sørge for separat innkjøring og sortering av det feilsorterte avfallet.

Tilsvarende tiltak kan også tas i bruk for situasjoner dersom beholderen er overfylt, for tung, feilaktig plassert, har avfall hensatt på utsiden eller på andre måter bryter med gjeldende renovasjonsforskrift. Overtredelser kan ut over dette kan straffes med bøter, jf. forurensingslovens § 79, 2. ledd.

Kategorisering av abonnement

Abonnementsforhold

Med abonnent menes eier eller langsiktig fester av grunneiendom som er omfattet av kommunal renovasjon for husholdninger, samt bedrifter og organisasjoner som deltar i MNAs avfallsordning.

For nye (renovasjons)abonnenter stilles det normalt krav om godkjent brukstillatelse for aktuell eiendom før avfall hentes. Hver bebodd eiendom/leilighet utgjør minst ett boligabonnement. Gebyrplikten inntrer fra det tidspunktet boenheten tas i bruk eller når bygningsmyndighetene gir midlertidig brukstillatelse/ferdigattest.

Avfall som genereres i byggeperioden er å anse som næringsavfall.

En vanlig løsning for husholdninger er 140 l matavfallsbeholder, 240 l papp/papirbeholder og 240 l restavfallsbeholder samt sekk for plastemballasje. Ved behov for bytte av beholder (større eller mindre) har abonnenten et selvstendig ansvar for selv å bestille dette fra MNA. MNA har en responstid på ca 7 virkedager etter henvendelse fra abonnent. Ved bytte av beholder kan det tillegges et gebyr for inn-/utkjøring av beholdere. Dersom abonnenten registrerer manglende tømming er abonnenten pliktig til uten ugrunnet opphold å varsle MNA om dette slik at det kan treffes tiltak for å rette opp forholdet.

Hvis man har mye avfall en gang i blant kan abonnent kjøpe merker fra MNA for levering av ekstra sekker med restavfall som settes fram ved på tømmedag, i tillegg kan abonnenten levere inntil tre sekker ekstra i forbindelse med ryddekampanjer som blir annonsert.

Abonnenten skal sørge for at beholder/sekk er på hentested på tømmedag. Dersom beholderen ikke er tømt skal abonnenten få et varsel fra renovatøren som angir årsaken til dette. Dersom dette skyldes forhold abonnenten har ansvar for (eksempelvis manglende snømåking/strøing, parkerte biler som er til hinder for renovasjonsbil, beholder som ikke er trillet fram til hentested etc.) vil beholderen/sekken tømmes neste ordinære tømmedag dersom disse forhold er opprettet ved neste tømming. Dersom manglende tømming skyldes hindringer som abonnent ikke er ansvarlig for, skal MNA tømme beholder så snart hindringen opphører. Avvik fra kjørerute kan skje i forbindelse med helligdag, dersom ordinær hentedag faller på en helligdag vil innkjøring av avfall som en hovedregel skje påfølgende uke.

Gebyr

Gebyrmodellen i MNA er basert på en grunnpris for utplassering av 140 l beholder for matavfall, 240 l beholder for restavfall og en 240 l beholder for papp/drikkekartong/papir. I tillegg får hver abonnent utlevert et års-sett av plastposer for oppsamling av plast.

Fra grunnpris er det mulig å få en reduksjon i prisenved behov for:

  • mindre beholder (140 l) for restavfall
  • egenbehandling/kompostering av matavfall.

Fra grunnpris er det et tillegg i prisen for:

  • behov for større beholder for restavfall
  • plassering av beholdere mer enn 10 m fra veg

Abonnenter som er tilsluttet felles bunntømte beholdere (på bakkeplan og nedgravde) har en pris som tilsvarer grunnpris minus reduksjon i prisen for 140 l beholder restavfall.

Gebyr for hytterenovasjon beregnes etter hyttas plassering fra veg.

Gebyr for fritatte eiendommer er beregnet ut fra 20 % av grunnpris.

Fritak/redusert gebyr

Dersom en eiendom skal stå ubebodd mer enn 6 måneder sammenhengende, kan det gis et redusert gebyr inntil 12 måneder av gangen. Unntaksvis for lengre perioder. Søknad om redusert gebyr skal være skriftlig og begrunnet med at boligen skal være ubebodd i perioden det søkes for. Redusert gebyr gis ikke med tilbakevirkende kraft. Skjema for fritak finnes på MNAs nettsider. Dersom redusert gebyr innvilges, vil beholdere som abonnenten har benyttet bli hentet inn av MNA. Abonnenten må selv bestille utsetting av beholdere fra MNA før boligen tas i bruk. Abonnenter som innvilges et redusert gebyr som tilsvarer 20 % av grunngebyret (240l-gebyr). MNA kan i tillegg kreve et gebyr som dekker kostnader til henting og utsetting av beholdere.
Det gis ikke redusert gebyr ved eierskifte (kjøp/salg) av bolig. Ved eierskifte skal beholderne bli stående på eiendommen til neste eier overtar eiendommen.

Hytter gis ikke fritak med mindre eiendommen er ubeboelig. Det kreves dokumentasjon for eiendommens tilstand.

Permanent fritak/avslutning fra renovasjonsordningen gis kun ved bruksendring av eiendommen til andre formål enn bolig, eksempelvis næringseiendom, kondemnering o.l.

Renovasjonsteknisk plan (RTP)

I alle forhold som omfatter planlegging, etablering eller rehabilitering av bolig- og eller fritidsbebyggelse, er det viktig å legge til rette for, og etablere, gode løsninger for kildesortering av avfall som oppstår fra denne bebyggelsen. Det er utarbeidet en egen veileder for utarbeidelse av en renovasjonsteknisk plan for alle forslag til regulerings- eller bebyggelsesplan og ved søknad om tillatelse til bygging eller fradeling av eiendom.

Den renovasjonstekniske planen (RTP) skal gi svar på hvordan kravene i renovasjonsforskriften blir ivaretatt når bygningene tas i bruk. Planen skal godkjennes av MNA før bygging iverksettes.

Oppsamlingsenheter og felles bruk, alternativ oppsamlingsenhet og bruken av disse, standplass, avfallshus og lignende

Oppsamlingsenhet er definert som container eller beholder, herunder sekk, undergrunn eller container til oppsamling av avfall. MNA bestemmer type oppsamlingsenhet som skal benyttes. Alle standard oppsamlingsenheter eies og utplasseres av MNA.

Tekniske krav og dimensjonering

MNA setter ut beholdere til alle nye abonnenter. Der det ligger til rette for bruk av fellesløsninger kan MNA bestemme at slike løsninger skal brukes. MNA kan pålegge den enkelte abonnent å øke volumet på oppsamlingsenheten hvis dette synes nødvendigfor å sikre tilstrekkelig sortering av avfallet eller for å hindre at avfallet oppbevares eller disponeres på en uheldig måte.

Beholdere for matavfall, restavfall og papir

I et standardabonnement for renovasjon inngår 140 liter beholder for matavfall, 240 l beholder forpapir/papp og 240 l beholder for restavfall. Siden forbruket og sortering av avfall er forskjellig i hver husholdning, tilbys ulike størrelser på restavfalls- og papirbeholderne.

Størrelse og mål på standard beholderløsning som benyttes er vist i tabellen under*:
StørrelseAntall hjulHøydeBreddeDybde
140 l21060480545
240 l21060577720
360 l21080580875
660 l411901360780

* Målene er kun veiledende og kan variere noe, da MNA kan ha beholdere fra flere leverandører.

Beholder/sekk for plastemballasje

Alle eneboliger o.l. får utdelt egne sekker for opp samling av plastemballasje som knytes igjen og settes fram på hentested på tømmedag for plastemballasje.

Borettslag, sameie o.l. som har felles avfallshus/-rom
Sekk for oppsamling av plast skal også være den foretrukne løsningen for abonnenter med felles oppsamlingsløsninger. Borettslag, sameier ol. somhar felles avfallshus/-rom skal selv stå for å sette fram utdelte sekker og lukke dem med en knute slik at det er enkelt for renovatør å ta med på tømmedag.

Borettslag, sameie o.l. som har utendørs oppsamling kan få beholder for oppsamling av plastemballasje.

Alternative løsninger for utendørs oppsamling

Alternative løsninger kan være:

  • Containerløsninger plassert på bakkeplan
  • Dypoppsamling (nedgravde løsninger)

Dersom man ønsker å bruke alternative oppsamlingsløsninger må det innhentes samtykke fra MNA i forkant. Alle oppsamlingsløsninger som benyttes må kunne betjenes av de renovasjonskjøretøyene som benyttes. Dersom man ønsker å bruke nedgravde løsninger skal dette skje i samarbeid med MNA.

Containerløsninger

Containerløsninger benyttes gjerne på en del store fellesløsninger. Bruk av container avgjøres av MNA.

Containere som er utplassert av MNA blir vasket årlig. Abonnentene som må sørge for tilfredsstillende orden og renhold på oppstillingsplassen.

Størrelse og mål på standard containere som benyttes i MNA er vist nedenfor*:
Størrelse (m3)Høyde (cm)Bredde (cm)Lengde (cm)
1,7 m316080150
3,3 m3160150150
4,2 m3160180150

*Målene er kun veiledende og kan variere noe, da MNA har containere fra flere leverandører.

Nedgravde løsninger

Nedgravde løsninger eller dypoppsamlingsløsninger er en fellesbetegnelse for beholdere som er helt eller delvis nedgravde. Slike løsninger er best egnet for større fellesløsninger. MNA har laget rammeavtaler for anskaffelse av nedgravde containere, som må brukes når det skal etableres slike løsningerfor husholdningsavfall i MNAområdet. Løsningen består av en yttercontainer som graves ned og en innercontainer med bunntømming, som senkes ned i yttercontaineren når den er i bruk og som løftes med kranbil når den skal tømmes.

Nedkastene vil som regel være utstyrt med tilgangskontroll (identifikasjonssystem). MNAs renovasjonsordning er først og fremst for husholdninger, men næringslivet kan tilknyttes for avfall som tilsvarer husholdningsavfall.

I utbyggings- og transformasjonsområder er det utbyggeren som må finansiere etablering av nedgravde containere og kjøp av ytterbeholder, MNA anskaffer bunntømt innerbeholder og drifter denne.

I eksisterende borettslag og sameier er det disse som må finansiere etablering av nedgravde containere og kjøp av ytterbeholder, MNA anskaffer bunntømt innerbeholder og drifter denne. I eksisterende byområder kan MNA initiere og finansiere etablering av nedgravde containere.

Abonnenter i området kan da bli pålagt å benytte disse.

Plassering:
Nedgravde containere skal i utgangspunktet plasseres på privat grunn.

Eventuell plassering i offentlige rom skal godkjennes av MNA.

Nedgravde containerne skal plasseres og vedlikeholdes slik at tømming kan foretas i henhold til MNAs renovasjonsordning.

Tiltakshaveren må innhente de nødvendige tillatelsene med hensyn til bl.a. arealdisponering og graving.

Det må gjøres en risikovurdering i forhold til farer som kan oppstå i forbindelse med tømming. F.eks. blokkering av fortau, kranens svingradius, trafikk. Nedgravde containere må sikres mot fare for påkjørsel av biler.

Nedgravde containere må ikke plasseres slik at overflatevann ledes inn mot containerne.
For å unngå sjenanse bør nedgravde containere etableres minimum 5 meter fra inngangsparti, balkong/terrasse, lekeplass og lignende oppholdssteder. Fri høyde over bakkenivå må være minst 9 meter over nedgravd container og i det området kranbilen må operere for å tømme containeren.

Ytterkant av container skal plasseres minimum 1 meter fra vegg eller andre konstruksjoner som kan skades i forbindelse med tømming av container.
Avstand fra krokfestet på containeren til stoppested for kranbil bør ikke være mer enn 5 meter, absoluttgrense er 7 meter.

Området må være universelt utformet slik at funksjonshemmede får adkomst til nedkastet uten hindring minst fra en retning, men helst fra alle retninger. Tømming av nedgravde containere vil følge egen tømmeplan. MNA vil etterstrebe tømming etter behov for å redusere trafikk, forstyrrelser i området og utslipp. Beholdere vil bli rengjort minimum en gang pr. år.

Dimensjoneringskriterier

Dimensjonerende avfallsmengder fra husholdninger
Forhold som påvirker avfallsproduksjonen i en husstand er blant annet antall husstandsmedlemmer, husstandsmedlemmenes alder, husstandens inntekt og utsorteringsgrad av de ulike avfallstypene. Leiligheter med mange barnefamilier (bleiebarn) vil generere mer avfall enn leiligheter med mange eldre.

Dimensjoneringstabeller for fellesløsninger baserer seg på følgende veiledende minimums volumbehov pr. boenhet:
AvfallstypeDimensjonerende minimumsvolum pr. boenhet med fellesløsning
Matavfall30 l pr. abonnent pr. uke
Restavfall60 l pr. abonnent pr. uke
Plast/papir/kartong/papp60 l pr. abonnent pr. uke

 

Dimensjonering av containervolum for papir og restavfall

For større borettslag og sameier med begrenset areal for å etablere hentested for beholdere, kan det gis samtykke til bruk av containere.

Bruk av beholderne/sekkene
Beholderne skal kun brukes til oppsamling av avfall som omfattes av renovasjonsforskriften. De skal ikke inneholde gjenstander som kan utsette renovatøren for fare eller ulempe under håndteringen.

Eierskap/ utskifting beholdere
Alle beholdere/sekker/containere tilhører MNA, som også har ansvaret for anskaffelse og utsetting. MNA avgjør når en enhet må repareres eller fornyes, og foretar reparasjoner og utskiftinger etter behov. Dersom en abonnent forsettlig eller uaktsomt skader, taper eller ødelegger en enhet, vil han selv måtte bekoste reparasjon eller utskifting. Skader forårsaket av uaktsomhet kan eksempelvis være å legge varm aske i beholderen, å kjøre på beholderen med egen bil osv.

Fyllingsgrad/maks vekt
Beholderen skal ikke fylles mer enn at lokket lett kan lukkes slik at hygieniske ulemper unngås. Avfallet skal være forsvarlig innpakket og skal ikke pakkes fastere enn at beholder kan tømmes uten besvær. Ekstra sekker må ikke veie mer enn 15 kg.

Innpakking av gjenstander som kan gi skade
Fuktig avfall, spisse, skarpe eller knuselige gjenstander mv. skal være forsvarlig innpakket før plassering i beholderen. Varm aske må avkjøles helt før den blir emballert og lagt i beholderen. Aske, avfall fra støvsuger og annet avfall som kan gi støvplage, må være emballert slik at det ikke oppstår støvplage under innsamling.

I beholderen skal det ikke legges flytende avfall, større metallgjenstander, hvitevarer, kuldemøbler, møbler, stein og jord, større mengder hageavfall, sand/grus eller bygningsavfall. I beholderen må det heller ikke legges etsende, eksplosivt eller selvantennelig avfall.

Miljøfarlig avfall skal leveres til MNAs ordning for miljøfarlig avfall.

På vinterstid er abonnenten ansvarlig for at beholdere og avfall ikke er frosset fast og dermed ikke lar seg tømme.

Renhold beholder
Det er abonnentens ansvar å sørge for nødvendig renhold av beholder og hentested. Det anbefales at renhold skjer minimum en gang pr. år.

Forsøpling rundt beholder
Det er ulovlig å hensette avfall utenfor beholderne.
Restavfall som ikke får plass i beholderen skal normalt leveres til gjenvinningsstasjon. Det er mulig å kjøpe ekstra merker som festes på ekstra sekk og leveres til renovasjonsbil på restavfallsrute.

Sikring av beholder/sekk
Det er abonnentens ansvar å sikre beholderen slik at den ikke triller fra hentested, dette gjøres enklest ved å sørge for at beholderen står på et plant underlag. På utsatte steder kan det være aktuelt for abonnent å skjerme beholderen for vind. Ved utforming/valg av hentested for beholdere som har 4 hjul må det tas hensyn til at disse krever fast dekke/underlag. Sikring må utformes slik at den kan betjenes avpersonell med hansker.
Låsing av hjul (bruk av hjulbrems) skal ikke være eneste sikring mot at beholder blir satt i bevegelse (av vind eller annet) slik at den kan påføre noe eller noen skade. Renovatør skal på utsatte steder sørge for å sikre beholderen etter tømming.

Hentested

Hentested er definert som sted der beholderne/sekken stilles i påvente av innsamling. Oppsamlingsenhet skal på tømmedag være plassert så nær kjørbar veg som mulig innenfor grensen på 10 meter fra kjørbar veg. Renovatør skal utføre tømming i tidsrommet 0600 til 2300. Håndtak må plasseres slik at renovatøren kan hente beholder uten å snu beholderen.

For eksisterende bebyggelse kan man ved behov og etter søknad plassere beholderen inntil 60 meter fra kjørbar veg mot et tillegg i renovasjonsgebyret. Ved planlegging av nye boliger skal det tilrettelegges for at hentested plasseres så nært inntil veg som mulig innenfor grensen på maksimalt 10 meter fra kjørbar veg.

Oppstillingsplass er ethvert sted beholderne/sekken oppbevares mellom hver tømming. Dersom oppstillingsplass er et annet enn hentested skal beholderne trilles fram til hentested på tømmedag. Krav til hygiene, brannsikkerhet og estetikk gjelder for oppstillingsplass som for hentested.

Tekniske krav og dimensjonering
Alle eiendommer skal avsette et tilstrekkelig stort og hensiktsmessig areal som hentested for beholderne. Hentested skal plasseres:

  • Lett tilgjengelig for renovatør
  • På bakkenivå på et stabilt, plant og fast underlag, fritt for vannansamlinger.
  • Slik at det ikke oppstår hygieniske ulemper eller omgivelsene blir sjenert.
  • Slik at konsekvensene av en eventuell brann blir små.
  • Slik at det ikke oppstår skader på andre gjenstander (for eksempel ved tømming)

Dimensjonering av utendørs hentested
Hentested skal ha plass til nødvendig antall beholdere. Ved dimensjonering av areal for hentested må det legges inn minst 15 cm avstand mellom beholderne. Det må også beregnes et fritt areal foran beholderne på minst 1,3 m slik at beholdernelett kan trilles fram til renovasjonsbilen.

Ved store hentested kan beholderne stilles på to eller flere rekker. Slike hentested bør skjermes med gjerde eller legges i avfallshus/-rom.

Ved etablering av felles hentested må det tas hensyn til følgende forhold:

Areal, grunnforhold og brukervennlig plassering
Hentested må ha stort nok areal slik at det er god plass til:

  • Alle beholderne samt til framtidig utvidelse.
  • Tømming av beholderne.
  • Rydding, renhold og snømåking.

Foran beholderen må det være areal tilgjengelig for å trille beholderne fram til renovasjonsbil. Arealet må være plant og ha et stabilt og fast dekke. Drenering må sikres slik at det ikke oppstår vannansamlinger.

Ved plassering av hentestedet må hensynet til beboernes og renovatørenes interesser veges. For beboerne vil det være viktig at hentestedet ligger i nærheten av utgangsdør eller naturlig gangveg fra bolig til hovedveg, busstoppested, parkeringsplass og lignende. For renovatør er det viktig at renovasjonsbilen kan kjøres nær opp til hentestedet og at det ikke er hindringer i vegen for en effektiv innsamling. Plassering av hentestedet på boligens parkeringsplass kan være en god løsning. Hentestedet bør utformes etter prinsippene for universell utforming.

Sikkerhet i forhold til brann og påkjørsler
Det er viktig at en eventuell brann i beholderne ikke sprer seg. En åpen usikret hentested bør enten plasseres med god avstand til bebyggelse (minst 8 m) eller så må fasade på nærliggende boligbygningen ha brannteknisk beskyttelse (mur, tegl, gips eller lignende).

Utforming, estetikk og sjenanse
Et stort felles hentested kan få en dominerende plass i et boligområde og gi et estetisk dårlig inntrykk. Dette blir ikke bedre dersom løsningen er underdimensjonert eller beholderne av andre grunner blir overfylt. Hentestedet bør derfor om mulig plasseres skjermet. Dette kan enkelt gjøres ved å etablere gjerde rundt beholderne eller plassere de der det er naturlig skjerming. Beholderne kan også settes inn i beholderskap med innkastluker tilpasset den avfallstypen som skal samles opp. Beholder/skap må utformes slik at de kan tømmes med personell som benytter hansker.

Kravene til avfallshus og avfallsrom skal tilfredsstille kravene til hentested. Avfallshus/-rom må dessuten være tilstrekkelig stort for de abonnenter som er tilknyttet. Lysåpning på dører må være tilstrekkelig stor for ut- og inntransport av beholderne som skal anvendes.

Atkomstvegen må være plan og fast, og uten hindringer. Ved nybygging skal terskler unngås. Dersom det er terskler på eksisterende avfallshus/-rom skal de utstyres med kjøreramper.

Avfallshus og avfallsrom er primært et tiltak som kan gjøre det enklere for abonnentene å kildesortere avfallet, samtidig som det kan betraktes som et forskjønningstiltak.

Avfallsrom er betegnelsen på et separat rom avsatt til oppsamling av avfall. Avfallsrom skal fylle de samme funksjoner som utendørs hentested og avfallshus.

Følgende må hensyntas ved planlegging/dimensjonering av avfallsrom:

Plassering
Avfallsrom må plasseres på gateplan. Renovasjonsbilen må ha mulighet for å komme nær inngangsdør til avfallsrommet slik at gangavstanden blir så liten som mulig.

Avfallshus bør plasseres med lett og praktisk atkomst for abonnent og renovatør. Ettersom avfallshuset representerer en estetisk bedre løsning enn åpen utendørs hentested, kan avfallshuset plasseres nærmere felles inngangsdør og kjørbar veg uten at dette virker skjemmende. Det må samtidig sikres kort gangavstand for renovatør slik at kravet til trillebane blir ivaretatt.

Abonnenter/utbyggere står fritt til å utforme avfallshuset, men kravene til avfallshus må være ivaretatt. Materialvalg og design bør ikke bryte med den øvrige bebyggelsen på eiendommen.
Avfallshuset bør ha telesikret støpt gulv med fall utover og asfalt eller annet fast dekke på trillebanen.

Tilpasning til bevegelseshemmede
Etablering av avfallsrom/hus innebærer en mulighet for bedre tilrettelegging for rullestolbrukere, gamle og svaksynte. Dørhåndtak/døråpner og lysbrytere må ikke plasseres for høyt. Beholdere bør være uten lokk og de største beholdertypene bør unngås på grunn av stor høyde. Prinsippene for universell utforming skal følges.

Takhøyde og åpning
Avfallshus må ha en høyde fra gulv til takbjelker påminst 2,20 m. Døråpninger skal ha en lysåpning på minst 1,20 m bredde og 2,00 m høyde. Dør må slå utover, være terskelfri, selvlukkende og enkel å sette i åpen stilling.

Adgangen til avfallshus bør etableres uten dør. Åpningen vil da bidra til utlufting av eventuell lukt samtidig som renovatørens tømmerutiner blir mer effektive. Dersom det anses å være en risiko for at uvedkommende kan gjøre hærverk i avfallshuset eller for påtenning, kan låsbar dør vurderes.

Lys
Avfallshus/-rom må ha god innvendig belysning (minst 100 lux). Lys kan med fordel utstyres med automatisk inn-/utkobling slik at det står på i den tiden det foregår tømming og når abonnentene har behov for å benytte beholderne. Døråpning/atkomstveg kan også med fordel være belyst.

Ventilasjon
Avfallsrom må ha ventilasjonsanlegg med tilførsel av friskluft og avtrekk. Luftmengde på avtrekk bør væreminst 5 l/s og m2gulvflate. Det bør tilføres litt mindre luft enn det trekkes av for å unngå spredning av lukt når dører åpnes. Friskluftskanal bør plasseres ca. 0,4 m over gulvnivå.

Avfallshus må sikres god ventilasjon, for eksempel med store åpninger øverst på sideveggene eller god lufting mellom panel i kledning.

Brannhensyn
Ved etablering av avfallsrom må risiko for brannspredning vurderes nøye. Avfallsrommet hvor det plasseres beholdere må utgjøre en egen branncelle med nødvendig brannmotstand. Rommet må være utstyrt med røykvarsler/brannalarm eventuelt viderekoblet til alarmsentral. Sprinkleranlegg bør vurderes.

Avfallshus: Dersom fasade på boligbygning ikke har brannteknisk beskyttelse bør avfallshuset plasseres i god avstand til bygningen (minst 8 m). Alternativt kan avfallshuset brannbeskyttes med gips, tegl eller mur.

Renhold og hygiene
Avfallsrom bør ha sluk og tappekran for spyling av gulv og eventuell rengjøring av beholdere.
Avfallshus: Det bør være mulig å gjennomføre renhold og rengjøring av gulv og eventuelt også beholderne. Overflater må være enkle å holde rene. Vann og spyleslange bør legges opp slik at rengjøring kan foretas ved behov.

Støy
Avfallsrom bør plasseres slik at beboere ikke blir sjenert av støy ved tømming av beholderne.

Dimensjonering av avfallshus/avfallsrom
Avfallsrommet må dimensjoneres etter antall boenheter som er knyttet til rommet, tømmefrekvens og antall avfallstyper som skal samles opp. Rommet må være så stort at en beholder kan flyttes uten å måtte flytte på andre. Høyde under taket bør være 2,20 m. Sekken må være lett tilgjengelig og kunne tas med av renovatøren uten å måtte flytte på gjenstander.

Avfallshuset må dimensjoneres for de abonnentene som er tilknyttet løsningen, antall avfallstyper som skal samles opp og innsamlingsfrekvens. Nye avfallshus skal dimensjoneres for standard innsamlingsfrekvens.

Låsing
Dersom abonnent ønsker å låse porter, dører, luker eller lokk for å hindre uvedkommende i å benytte beholderne må abonnent selv bekoste lås. MNA må imidlertid ha tilgang til beholderne i forbindelse med tømming og eventuell reparasjon og bytting av beholdere. Skal avfallshus/avfallsrom være avlåst, kreves det nøkkelfri kodelås med tastatur montert på vegg.

Bruk av hentested

Beholder skal plasseres etter MNAs anvisning slik at de ikke gir hygieniske ulemper eller er til sjenanse for andre (så langt det er mulig), dette gjelder både ved oppbevaring og i forbindelse med tømming. På hentestedet skal beholderen plasseres lett tilgjengelig på et plant og fast underlag i bakkenivå. Beholderne skal på tømmedag stå med håndtaket vendt slik at det er enkelt å gripe tak i for renovatør. På tømmedagen må beholderne være satt frem til veg senest kl. 06:30. MNA vil normalt sørge for tømming av rett plassert beholder/container med riktig sortert avfall på hentested i tidsrommet kl. 07:00–17:00. I forbindelse med bevegelige helligdager, hindringer ol. kan tømming imidlertid bli foretatt i et utvidet tidsrom kl. 06:00-23:00. Dette vil i tilfelle bli annonsert/varslet.

Renovatøren skal forlate beholderen i oppreist og lukket posisjon på hentestedet.

I områder hvor det er avsatt felles beholdere, kan kommunen henvise abonnentene til å benytte disse. Evt. endringer i MNAs innsamlingssystem kan medføre behov for endret plassering av beholderne. Abonnenten plikter derfor til enhver tid å følge MNAs anvisning mht. plassering.

Plassering av beholderen på tømmedag må være slik at renovatøren ikke hindres av snø, biler, vann eller andre sperringer. I perioder med snø og is kan det være nødvendig å ha en annen plassering av beholderen som skal tømmes enn i resten av året.
Vinterstid skal adkomsten til beholderen være ryddet for snø, om nødvendig være sandstrødd etc. slik at renovatørene får utført tømmingen.

Henteavstand fra beholder til kjørbar veg skal som hovedregel være maksimalt 10 meter.

Abonnenten plikter å holde hentested ryddig og fri for avfall. Avfall på hentested skal fjernes av abonnent. Plikten til rydding og renhold gjelder både for utendørs hentested, avfallshus og avfallsrom.

Veg og trillebane

Krav til vegstandard gjelder uavhengig av om det er offentlig eller privat veg.

Renovasjonskjøretøyet

Renovasjonskjøretøy kan variere betydelig i størrelse og nyttelast. Generelt har det vært en tendens til at bilene har blitt større etter innføring av kildesortering. Blant annet benyttes det biler som samtidig kan samle inn flere avfallstyper på samme aggregat.

Renovasjonsbil med minimums lengde, bredde og høyde.
Renovasjonsbil med minimums lengde, bredde og høyde.

Normal størrelse på renovasjonsbiler vil være ca. 2,5 m bredde og ca. 3,5–4 m høyde. Bil som tømmer container kan ha en høyde på ca. 4 m. Fri høyde ved tømming av beholdere og pålasting av container bør være minst 5 m.

Bilens lengde kan også variere en del, men vil normalt ligge på ca. 8–9 m. For tømming av containere er det behov for en fri lengde på
ca. 14 m.

Normalt vil renovasjonsbiler som samler inn restavfall ha en totalvekt i området 15–20 tonn. Stikkveger må dimensjoneres for å tåle last fra renovasjonsbil.

Kjørbar veg – tekniske krav og dimensjonering

Krav til utforming og dimensjonering av offentlige veger er angitt i Statens Vegvesens vegnormaler «Håndbok N100». Vegnormen gir generelle rammer for utforming og standard også på vegnettet og gir utfyllende bestemmelser for planlegging og prosjektering av veger og gater. Statens vegnorm gjelder for alle kommunale veger og «plasser». I tillegg gjelder den alle avkjørsler fra kommunal veg samt alle private veger hvor det skal utføres snøbrøyting eller henting av renovasjon i kommunal regi.

Kjørbar veg
Innsamlingsrutene er lagt opp etter kjørbar veg som til enhver tid skal være i slik stand at renovasjonsbil kan komme fram til hentested og snu på en forsvarlig måte. Kjørbar veg er derfor alle veger hvor det skal kunne kjøres en renovasjonsbil, herunder stikkveg fra hovedveg og fram til felles hentested, avfallshus eller avfallsrom i et boligområde.

Planlegging av et boligområde må derfor også omfatte plan for utforming av veganlegg fram til hentested.

Det må lengst mulig unngås at renovasjonsbilen må kjøre inn i eller passere de områder i et bomiljø som er avsatt til lek og rekreasjon. Innsamling vil også måtte skje på tider av dagen da beboerne er hjemme. Renovasjonsbilen utgjør derfor kanskje den største sikkerhetsrisiko for påkjørsler, spesielt i forhold til lekende barn.

Størst risiko oppstår der renovasjonsbilen må rygge for å komme fram til beholderne. Løsninger der renovasjonsbilen må rygge bør derfor unngås i størst mulig grad.

Veg inn til hentested skal være kjørbar for renovasjonsbiler. Kjørbar veg må derfor etableres med fast dekke. Vegbredden, samt bredde på porter som må passeres, må være minimum 3 meter og fri høyde minimum 4 meter. Eventuell vegskulder må ikke etableres med hindringer som murer, høye kantsteiner, beplanting og lignende.

Dersom vegen endrer retning utover 30º må vegbredden økes utover minimumsmålene som er angitt ovenfor. Der kjørbar veg ender må det etableres riktig dimensjonert snuplass eller vendehammer.

Trillebane
Trillebane er definert som veg mellom hentested og der renovasjonsbilen stanser, det vil si gangvegen for renovatøren. Trillebanen benyttes til manuell transport av beholder. For å oppnå en effektiv renovasjon og redusere det manuelle arbeidet for renovatørene, skal trillebanen være så kort som mulig. Maksimal lengde på trillebane er 10 meter. Det kan gis dispensasjon fra kravene for eksisterende bebyggelse, der det er vanskelig å etterkomme kravene. Det skal være lett for renovatøren å trille beholderne. Trillebanen må derfor ha et flatt, fast og stabilt underlag. Det skal være minst mulig hindringer i vegen, fortauskanter og andre hinder må unngås. Eksisterende kanter må utstyres med kjørerampe på begge sider.

Maksimal stigning på kjørerampe skal være 1:4.

Bruk og tilgang via kjørbar veg
Kjørbar veg er et viktig begrep ettersom renovasjonsrutene er lagt opp etter de veger som er definert som kjørbare. For offentlige veger vil den aktuelle vegmyndighet ha ansvar for utbedring og vedlikehold. For private veger vil eier/grunneier være ansvarlig for dette.

Kjørbar veg skal til enhver tid være i slik stand at renovasjonsbilene kan komme fram for tømming i samsvar med tømmekalender. For å få regelmessig tømming er det avgjørende at veg er kjørbar hele året. Veger som ikke tilfredsstiller krav til vegstandard vil ikke kunne betraktes som kjørbar veg. Slike veger vil kunne bli omdefinert til ikke-kjørbar veg. Hentested må da normalt flyttes.

Veg kan også bli midlertidig ufremkommelig som følge av snøfall, vegarbeider med mer. Ved uforutsett uframkommelighet må abonnenten selv bringe beholderen fram til kjørbar veg.

Abonnenten kan alternativt benytte sekk fram til neste ordinære tømmetidspunkt. Ved forutsett uframkommelighet vil abonnent bli varslet om hvorledes man skal forholde seg til dette.

På tømmedag skal trillebane være fri for parkerte biler, sykler og andre hindringer. Renovatøren skal ikke kunne forulempes av dyr på eiendommen.

Utbedring og vedlikehold av trillebane er abonnentens ansvar. Om vinteren skal vegen være måkt og eventuelt strødd. Dersom trillebanen ikke er i samsvar med bestemmelsene kan tømming utebli.

Abonnenten skal så langt som mulig varsles om årsaken til uteblitt tømming.

Hjemmekompostering

Hageavfall anbefales kompostert i egen hage så lenge dette ikke er til sjenanse for andre. Med hageavfall menes gress, løv, blomster, greiner og kvister. Ved kompostering av frukt og grønnsaker fra egen hage bør dette blandes godt med annet kompostert avfall for å redusere risikoen for at komposten tiltrekker seg skadedyr.

Det kan komme lukt fra kompost av hageavfall og komposten kan virke estetisk skjemmende for omgivelsene. Kompost for hageavfall bør derfor etableres i forståelse med eventuelt berørte naboer. Kompostering av matavfall krever noe mer innsats enn ved kompostering av hageavfall, deriblant en egnet og godkjent beholder for dette.

Kompostering av matavfall forutsetter videre:

  • Avtale med MNA om hjemmekompostering
  • Plassering av kompostbeholder må ikke være til sjenanse for nabo
  • Komposteringen skal utføres på en hygienisk tilfredsstillende måte
  • Abonnenten tillates ikke å kaste matavfall i restavfallsbeholderen eller grave dette ned
  • Dersom komposteringen opphører, plikter abonnenten skriftlig å melde dette til MNA, og redusert renovasjonsavgift opphører
  • Dersom abonnenten har felles beholdere for papir og restavfall med en eller flere naboer, må også disse skrive avtaler om kompostering. Dersom kompostbeholderen er dimensjonert for flere enn én boenhet, kan komposteringen utføres sammen
  • De abonnenter som gjennom denne avtale forestår kompostering tillates ikke å levere matavfall til innsamling

Abonnenter som inngår avtale om kompostering vil bli kontrollert. Dersom MNA registrer at matavfall likevel blir lagt i avfallsbeholder eller gravd ned, vil differansen mellom redusert avgift og ordinær avgift bli avkrevd for inneværende og foregående år. MNA vil føre kontroll med at avtalen etterleves.

Til kompostering av husholdningsavfall skal det benyttes isolert kompostbinge. Bare kompostbinger som er godkjent av MNA skal benyttes. Ved henvendelse til MNA vil abonnenten får opplysninger om forhåndsgodkjente binger. Velger abonnenten å bygge kompostbingen selv, skal denne godkjennes av MNA før den benyttes til kompostering av matavfall.

Minimumskrav:

  • Isolasjonstykkelse vegger 50 mm.
  • Heldekkende gnagersikker fletting i bunnen
  • Isolert bunnplate (min 50 mm.) med luftehull/spalter
  • Isolert lokk ( min 50 mm.) med luftehull/spalter
  • Overflaten på bingen bør ikke være over 250 cm2
  • Volum på kompostbinge bør ikke være mindre enn 70 liter
  • Tett ytterkledning.

Kompostbeholderen skal plasseres og brukes slik at den ikke er til sjenanse for naboer eller andre. Med dette menes at komposteringen ikke skal medføre tiltrekking av skadedyr, sigevann, vond lukt mv.

Dimensjonering av kompostbinge:

  • Dimensjonerende mengde våtorganisk avfall er 50 liter/person/år.
  • En standard familie på to voksne og 2–3 barn bør da ha en kompostbinge som rommer minimum 200 liter.

Samarbeid om kompostbinge:

  • Flere abonnenter kan samarbeide om en kompostbinge.
  • Ved valg av størrelse på binge må dimensjonerende mengde (50 liter/person/år) legges til grunn.

Krav til hjemmekompostør:

  • Alt kjøkkenavfall og organisk komposterbart avfall fra husholdningen skal komposteres.
  • Komposteringen skal drives hele året.
  • Restavfallet skal ikke inneholde komposterbart materiale.

Returpunkt og gjenvinningsstasjoner

Returpunkt

MNA har tilrettelagt for levering av glass og metallemballasje og tekstiler. Ved utvalgte punkter har vi også satt ut containere for avfall fra fritidseiendommer. Dette er en bringeordning hvor kunder kan levere kildesortert husholdningsavfall. Vi henviser til MNAs hjemmeside www.mna.no for informasjon, plassering og bruk av returpunkter.

Ved fulle containere, ber vi om at det meldes fra til MNA. Det er ikke lov å plassere avfall utenfor containerne. Dette er i strid med forskriften og gir grunnlag for at MNA kan kreve kostnadsdekning for opprydning. Alvorlige brudd på forskriften kan gi grunnlag for at MNA anmelder forholdet til politiet. Overtredelsen kan etter slik anmeldelse bli straffet med bøter. Ved gjentagende forsøplingsproblemer, kan MNA beslutte å fjerne eller å flytte returpunktet.

Gjenvinningsstasjoner

MNA har gjenvinningsstasjoner i de fleste kommunene i tillegg er det etablert mobile løsninger i en del kommuner. Se våre nettsider www.mna.no for løsninger, åpningstider og priser. På gjenvinningsstasjonen kan kunder levere husholdningsavfall som ikke kan eller skal plasseres i oppsamlingsenhetene. Det er kundens ansvar å sørge for tilfredsstillende sikring av last.

Fri levering av privat husholdningsavfall dekkes gjennom det ordinære renovasjonsgebyret. Det forutsetter at abonnenter kommer med avfallet i private biler med eller uten tilhenger med totalvekt inntil 3,5 tonn. Alt avfallet skal sorteres etter våre avfallstyper av kunden. Det er ikke anledning til å benytte seg av firmabiler, lastebiler eller traktorer. Kommer noen med slike kjøretøy er det å betrakte som næringsavfall og må på vekt og betale etter gjeldende priser for næringsavfall.

Firma kan heller ikke levere avfall fritt for privatkunder på oppdrag fra kunder.

Offentlige og private virksomheter kan også levere en del avfallstyper til gjenvinningsstasjonene. Gjenvinningsstasjonene er del finansiert avrenovasjonsgebyret. For å hindre kryss-subsidiering i strid med EØSavtalen, er det forskjellige priser for husholdningsavfall og næringsavfall.

Farlig avfall og elektronisk (EE-Avfall)

Abonnenter/kunder skal levere farlig avfall, EE-avfall mv. på gjenvinningsstasjonene. EE‐avfall kan også leveres hos forhandlere og i dagligvarebutikker.
MNA ivaretar kommunenes ansvar ved å sørge for at det i den enkelte kommune eksisterer tilstrekkelig tilbud for mottak av farlig avfall fra husholdninger og virksomheter med mindre mengder farlig avfall. Plikten er begrenset til mottak av inntil 1000 kg farlig avfall totalt pr. år pr. avfallsbesitter. MNA ivaretar også kommunens mottaksplikt for kasserte elektriske og elektroniske produkter og kasserte PCBholdige isolerglassruter.

Hytte- og fritidsrenovasjon

MNA har tilrettelagt for levering av husholdningsavfall for sine hytter- og fritidsabonnenter.

Felles oppsamlingsenheter er plassert ved punkter i tilknytning til aktuelle hytteområder. Oppsamlingsenhetene skal kun benyttes av eiere av hytte- og fritidseiendommer i området.

Større gjenstander skal leveres til den lokale gjenvinningsstasjonen i regionen.

Ved fulle beholdere ber vi om at det meldes fra til MNA. Det er ikke lov å plassere avfall utenfor beholderne. Dette er i strid med forskriften og gir grunnlag for at MNA kan kreve kostnadsdekning for opprydning. MNA har konsesjon for å montere overvåkningsutstyr ved containermottak og vurderer løpende behov for bruk av slikt utstyr. Alvorlige brudd på forskriften kan gi grunnlag for at MNA anmelder forholdet. Overtredelsen kan etter slik anmeldelse bli straffet med bøter. Ved gjentagende forsøplingsproblemer ved et punkt, kan MNA også beslutte å flytte hyttebeholderne.

Til innhodsoversikten