MNA ønsker å bidra til at mengden avfall går ned. Tendensen viser at avfallsmengden øker i takt med forbruket, og det blir derfor viktig å være "god til å gjøre innkjøp". Å ikke kjøpe mer enn man trenger, vurdere behovet før innkjøpet gjøres og satse på produkter med kvalitet, er alle momenter som påvirker avfallsmengden.

Når et produkt ikke lenger skal være en del av husholdningen, er det fint om det kan brukes om igjen av noen andre. Det kan være at sykkelen kan brukes slik den er, eller kanskje trenger den bare litt reperasjon for å være god som ny? Eksempler på veldig godt fungerende løsninger her er "gi-og ta" buene som MNA har, men også byttedager i regi av skoler og idrettslag er fine ti ldette formålet.

Når et produkt må kastes, er det viktig å kilde sortere produktet slik at det havner sammen med avfall av samme type. På den måten kan vi videresende det til videreforedling, eller materialgjenvinning. Eksempler her er tekstiler, glass- og metallemballasje, emballasjeplast, papir og mange flere. Dersom noe av dette havner i restavfallet, så vil det bli sendt til forbrenningsanlegget sammen emd alt restavfall. Da kan ikke materialene benyttes til noe etterpå.

Forbrenning av avfall er siste mulighet til å få noe av verdi ut av avfallet. Da vil det bli varme til oppvarming av boliger og kontorbygg fra et fjernvarmeanlegg. Når avfallet er brent, er siste reise gjennomført.

Avfall som ikke kan brukes ved noen av de ovenstående mulighetene, må legges på deponi. Når vi graver avfall ned i bakken, er det fordi det ikke er mulig å nyttiggjøre seg avfallet på noen måte med dagens teknologi. Eksempler på avfall som legges på deponi er; asbest(eternittplater fra hus, garasje- og fjøstak), keramikk/porselen og askeslagg.